Lukten av ren kakaomasse er tørr og litt røykfylt, nesten som malt kaffe glemt i en pose. Den varsler ikke i det hele tatt hva som venter i munnen.
Jeg trodde jeg visste hva bitter smakte før jeg brøt av et stykke. Melkesjokolade er søtt med litt bitterhet på slep. Dette er motsatt: bitterheten kommer først, fyller hele munnen, og blir stående der lenge før noe annet slipper til. Så, når den legger seg litt, dukker det opp noe jeg ikke ventet: en syrlighet, nesten fruktig, som minner mer om et bær enn om kakao.
Teksturen overrasker også: ikke den glatte, smeltende følelsen fra temperert sjokolade, men tett og litt kornete mot tennene, nesten voksaktig før den løser seg opp.
Ettersmaken er den delen jeg helst skulle vært foruten: tørr og bitter, og den blir hengende lenge etter at biten er svelget. For min del er ren kakao ikke noe jeg spiser rett fra pakken igjen. Den hører hjemme i noe som allerede har sin egen sødme, en bakst eller en fyldig saus, der bitterheten får noe å spille mot i stedet for å stå helt alene.
Dom: verdt å smake én gang for å forstå hva sjokolade egentlig består av, men ikke noe jeg rekker etter når jeg bare vil ha noe godt.
Laget med KI.
Ingen kommentarer ennå